mandag 12. desember 2011

Artikkel analyse

Å analysere sakprosatekster


Teksten jeg skal analysere heter «Norges falske bilde av seg selv» og det er en debatt artikkel. Det er Mert Akin som har skrevet den, som er master of administrtion og en multi innvandrer. Teksten er skrevet 6. September 2011, og den er hentet fra Stavanger Aftenblad. Når denne teksten kom ut var det ikke mer en 5 uker siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya, dette kan ha noe å si for teksten siden den handler om multikulturelle Norge. 


Teksten tar synspunket til en mann som har en multikulturel bakgrunn. I Stavanger er det 170 forskjellige nasjonaliteter, han mener at vi blir ikke multikulturelle ved og lese at det bor så mange mennesker med ulike nasjonaliteter i denne byen. Nordmenn blir hysteriske når de blir konfrontert med fakta og eksempler på hvordan Norge ikke er et flerkulturelt samfunn, men et samfunn hvor innvandrere kommer i andre rekke etter nordmenn. I Norge diskuteres nordmenn og innvandrere som to forskjellige grupper, hadde dette landet vært et flerkulturelt land , hadde ikke denne diskusjonen komt opp.


Hovedsynspunket i denne artikkel er at nordmenn tror de lever i et flerkulturelt samunn når de ikke gjør det. Hadde Norge vært et flerkulturelt land hadde nordmenn omtalt innvandrere som nordmenn ikke som «polakker, muslimer eller utlending» o.l. Han mener at vi ikke anser innvandrere og etnisk norske som en likestilt gruppe. Det at innvandrere som kommer til Norge har andre kulturer en oss nordmenn, kan være litt vanskelig og forstå til tider. Han mener også at innvandrere dømmes i Norge, slik som at en afrikansk kvinne er prostituert og en muslim en terrorist, altså innvandrere som kommer til Norge blir ikke behandlet rett.


Teksten har et vanlig avis/artikkel format. Den har en innledning, hoveddel og en avsluttning. I innledningen har han et sitat av førsteamanuensis Svein Tauastad fra Aftenbladet, 4 August i år. Han skriver at «Rosedemokratiet, at det norske folk nå slår ring om det åpne, flerkulturelle samfunnet, er et falsk bilde. Realiteten er at den naturlige responsen til mange nordmenn den 22. Juli var å skjelle ut og banke opp muslimar». Altså, vi vil gjerne tro vi er et flerkulturelt land, men i realiteten så er det ikke det som skjer.


Han avslutter artikkelen med og fortelle hvordan man blir et flerkulturelt samfunn etter hans mening. Også slutter han med et sprøsmål som skal få leserene til og tenke etter de har lest artikkelen. 


Når det kommer til hvilke argumenter han har brukt, så har han brukt flere typer. Han bruker sammenligninger mellom andre land og Norge, det blir også brukt direkte argumenter til rasistiske holdninger som nordmenn kan ha. Han bruker mange negative ladde ord mot det norske samfunnet. Han nevner at nordmenn har den samme ideologien som tyskerene hadde under 2. Verdenskrig, som går ut på at det fins en bedre rase, med høyere stander og verdier. Han sammenligner også norske innvandrere med innvandrere i Canada, Australia og England, hvor innvandrerne får beholde sine statsborgerskap. Her kommer det frem hvor mye bedre de har det en de som imigrerer til Norge. Han bruker en del sitater fra en Paul Stephens, som har noen gode argumenter ang. saken. 


Jeg syns dette er en bra atikkel og det tar opp et veldig godt tema, som for min del trenger å blir mer diskutert. Jeg har både ulike og like meninger som det Mert Akin har. Når det gjelder hovedsynspunket i artikkelen, altså det at vi nordmenn tror vi lever i et flerkulturelt samfunn når vi egentlig ikke gjør det, er jeg så å sett enig med han i. For viss vi hadde levd i et veldig flerkulturelt samfunn, hvorfor gå å banke opp nærmeste muslim når en bombe går av i vår egen hovedstad. Jeg syns vi skal gi innvandrerene en sjangse til og komme inn i det norske miljø. Nordmenn må godta at de er anderledes, har andre tradisjoner og kulturer. Men, noe jeg syns ødelegger dette litt er at de ikke tar så mye hensyn til våre tradisjoner. I fjor gikk ingen på vår ungdomskole rundt juletreet fordi innvandrerne sto imot. Det for min del blir helt feil, det er tross alt de som har kommet til oss, da må di «jaggu» meg finne seg i våre tradisjoner. 

tirsdag 1. november 2011

Dagens ord!

En til to ganger i uka skal noen elever ha "dagens ord", alså de skal velge et ord som kanskje ikke alle har hørt om før eller et ord som vi bruker vanlig men faktisk ikke vet hva de betyr.

Thomas:
Han valgte ordet Forvandling.
Når man skal bruke ordet forvandling, er det kun i sammenheng når noe forandrer seg helt, skifter form. Som når en larve blir en sommerfugl, det er en forvandling. 

Morten: 
Han snakket om ordet Defensiv.
Det betyr og holde igjen, å ikke være så frempå. Altså det motsatte av offensiv.
Ordet brukes ofte i sammenheng med fotball. 

Ruben: 
Han valgte ordet Offensiv.
Som igjen er det motsatte av defensiv, altså at du er frempå. Når du er offensiv er du også klar til å satse alt for og oppnå noe. 

Therese: 
Hun snakket om ordet Adekvat.
Det betyr at noe er helt dekkende. F.eks, det er bra viss læreren har et adekvat ordforråd. 

Mikal: 
Han hadde valgt ordet Hermeneuitikk, noe som ingen hadde hørt om før. 
Ordet handler om hvordan man oppfatter/tolker det man leser.

Kristoffer:
Han valgte å snakke om ordet Altruisme , det er en moralsk instilling. Det vil si at du setter andre sitt hensyn høyere en ditt eget hensyn. Å ha en alturistisk holdning, vil si at du tenker på andres beste. Ordet er det mottsatte av egoisme. 

Oppsummeringsspørsmål s. 65

8) På hvilke måter likner svensk litt på nynorsk?
Likheten mellom svensk og nynorsk er at mange ord har endinger på A. Infinitiv slutter alltid med A.
9) Hvorfor har svensk mange låneord fra fransk?
Etter napoleonskrigene tok svenskene en franskmann til konge. Sverige har også hatt mye kontakt med frankrike. 
10) Hvorfor er dansk skriftspråk relativt lett og forstå for mange nordmenn?
Bokmålen vår er en forenkelse av Dansk. Etter at vi hadde vært i Union med Danmark i fire hundre år, var dansk det eneste skriftspråket i Norge, derfor ble det danske språket forenklet og dannet det vi i dag kaller bokmål. 
11) Hva er grunnen til at islandsk er vanskelig å forstå for nordmenn i dag?
 Grunnen til dette er at det norske språket har blitt mye mer påvirket av andre språk (slik som Engelsk og Dansk) mens Island har tviholdt på de gamle ordene helt tilbake til det Norrøne språket. De lar seg ikke påvirke på samme måte som andre land. 
12) Hvilke talemål har skapt normen for rikstalemål i Danmark og i Sverige?

Talemålet i København har skapt riksnormen for rikstalemålet i Danmark. I Sverige har talemålet i Stockholm skapt riksnormen for riksmålet i Sverige.










fredag 7. oktober 2011

Oppsummeringsspørsmål

4, 5 og 6 side 52 i Signatur 2. 

4. Hvorfor er det viktig å lære seg majoritetsspråket til det landet man flytter til?

- Jeg syns det er viktig for de som flytter til Norge å lære seg norsk fordi de kan mye lettere for dem å kommunisere med oss nordmenn og de vil bli mer inkludert i samfunnet.

5. Undersøk stillingsannonser i aviser eller på nettet og se om noen er skrvet på engelsk?

- Etter å ha sitt i Jærbladet og Stavanger Aftenblad er konklusjonen at de fleste stillingsannonser blir skrevet på norsk. Det er noen unttak som blir skrevet på Engelsk, men da er meningen at folk som ikke skjønner norsk skal kunne lese innholdet.

6. Foreslå erstatningsord for disse ordene, Carving ski, halfpipe, lip liner, body lotion, date og basecaps. 


- Carving Ski - Slalom Ski
- Halfpipe - Buet hopp
- Lip liner - Leppe penn
- Body Lotion - Kropps krem
- Date - Stevnemøte
- Basecaps - ?



torsdag 6. oktober 2011

Kebabnorsk

Kebabnorsk er et utrykk som blir brukt når ord fra innvandrergrupper blir bladet med det norske språk. Det er et slang språk, som dukket opp tidlig på 90- tallet. Det er mest aktivt i østkanten av Oslo, fordi det er her innvandrertallet er størst. Særlig er det ord fra språk som spansk, kurdisk, arabisk, persisk, urdu, punjabi og balochi som er brukt.

Eksempler:
- Schmø - Fin/deilig
- Schof - Se
- Avor - Stikke
- Larki - Jente
- Larka - Gutt

Jeg for min del er ikke en stor fan av kebab norsk, min mening er at de som kommer til Norge burde heller lære seg norsk isteden for å laga sitt eget. Ved å snakke norsk kommer de mye lettere i kontakt med den norske befolkningen, uten og stenge seg selv ute.



fredag 9. september 2011

Dårlige og gode presentasjoner.

Når det kommer til presentasjoner er det noen ting som er veldig viktige.
- Du må ha kontakt med publikum
-Snakke høyt
-Engasjere seg i temaet
-Ikke lese av notater

De tingene er noen av de viktigste når det kommer til en velykktet presentasjon.

Her er et eksempel på en dårlig presentasjon som blir til en god en fordi hun skifter teknikk. Du kan se at i den første delen ser hun mye ned og hun virker ikke særlig interessert i det hun snakker om. Etterpå ser hun på publikum og du kan se at hun har lyst til og fortelle, litt på grunn av hånd bruken.

torsdag 8. september 2011

Min studie teknikk

Måten jeg lærer best på kan variere.

Jeg har alltid likt å lese og ta nøkkelord eller skrive stikkord. Men når jeg skal skrive må jeg alltid skrive for hånd, det hjelper ikke når jeg skriver det på macen. Jeg føler jeg lærer mye bedre når jeg skriver for hånd for da får jeg det på en måte inn i hånden og husker det jeg har skrevet bedre. Jeg pleier og ta meg god tid hjemme, med bok, papir og en penn. Da sitter stoffet!

fredag 26. august 2011

Hvem er jeg?

Dette skal være en introduksjon om meg selv, hvordan jeg ser meg selv utenfra og hvem jeg er. 
Jeg er en 16 år gammel jente, oppvokst på Klepp stasjon med verdens beste foreldre og ingen søsken. Det å ha vokst opp i en kjærlig familie har mye å si om hvem jeg er, det å vise empati og sympati ovenfor andre er noe jeg tar som en selvfølge. Jeg har mange gode venner, og verdens beste kjæreste. 


Etter Ungdomskolen valgte jeg og gå på Medier og Kommunikasjon på Akademiet i Sandnes. Ikke nødvendigvis fordi jeg vill jobbe med noe innen for det, men for og få et lite avbrekk fra den "vanlige" skolen, og for å få noe nytt og spennende inn i hverdagen. Jeg kunne tenke meg og studere Kjemisk Biologi på UiS når jeg er ferdig her, men masse gjenstår ennå. Jeg har alltid likt skolen, men av og til kan det bli litt mye. Jeg er gjennomsnittlig god på skolen, og jeg liker og prestere godt.


På fritiden driver jeg med skyting i sammen med mor og far + kjæresten <3 Utenom trener jeg på treningsenter og er med venner. 


Jeg er som regel alltid positiv, glad,  blid (kan være sur og podden), tar meg av andre, glad i og vise kjærlighet til de jeg er glad, blir fort rørt og trist men har masse god humor på lager! Snakkes..