Å analysere sakprosatekster
Teksten jeg skal analysere heter «Norges falske bilde av seg selv» og det er en debatt artikkel. Det er Mert Akin som har skrevet den, som er master of administrtion og en multi innvandrer. Teksten er skrevet 6. September 2011, og den er hentet fra Stavanger Aftenblad. Når denne teksten kom ut var det ikke mer en 5 uker siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya, dette kan ha noe å si for teksten siden den handler om multikulturelle Norge.
Teksten tar synspunket til en mann som har en multikulturel bakgrunn. I Stavanger er det 170 forskjellige nasjonaliteter, han mener at vi blir ikke multikulturelle ved og lese at det bor så mange mennesker med ulike nasjonaliteter i denne byen. Nordmenn blir hysteriske når de blir konfrontert med fakta og eksempler på hvordan Norge ikke er et flerkulturelt samfunn, men et samfunn hvor innvandrere kommer i andre rekke etter nordmenn. I Norge diskuteres nordmenn og innvandrere som to forskjellige grupper, hadde dette landet vært et flerkulturelt land , hadde ikke denne diskusjonen komt opp.
Hovedsynspunket i denne artikkel er at nordmenn tror de lever i et flerkulturelt samunn når de ikke gjør det. Hadde Norge vært et flerkulturelt land hadde nordmenn omtalt innvandrere som nordmenn ikke som «polakker, muslimer eller utlending» o.l. Han mener at vi ikke anser innvandrere og etnisk norske som en likestilt gruppe. Det at innvandrere som kommer til Norge har andre kulturer en oss nordmenn, kan være litt vanskelig og forstå til tider. Han mener også at innvandrere dømmes i Norge, slik som at en afrikansk kvinne er prostituert og en muslim en terrorist, altså innvandrere som kommer til Norge blir ikke behandlet rett.
Teksten har et vanlig avis/artikkel format. Den har en innledning, hoveddel og en avsluttning. I innledningen har han et sitat av førsteamanuensis Svein Tauastad fra Aftenbladet, 4 August i år. Han skriver at «Rosedemokratiet, at det norske folk nå slår ring om det åpne, flerkulturelle samfunnet, er et falsk bilde. Realiteten er at den naturlige responsen til mange nordmenn den 22. Juli var å skjelle ut og banke opp muslimar». Altså, vi vil gjerne tro vi er et flerkulturelt land, men i realiteten så er det ikke det som skjer.
Han avslutter artikkelen med og fortelle hvordan man blir et flerkulturelt samfunn etter hans mening. Også slutter han med et sprøsmål som skal få leserene til og tenke etter de har lest artikkelen.
Når det kommer til hvilke argumenter han har brukt, så har han brukt flere typer. Han bruker sammenligninger mellom andre land og Norge, det blir også brukt direkte argumenter til rasistiske holdninger som nordmenn kan ha. Han bruker mange negative ladde ord mot det norske samfunnet. Han nevner at nordmenn har den samme ideologien som tyskerene hadde under 2. Verdenskrig, som går ut på at det fins en bedre rase, med høyere stander og verdier. Han sammenligner også norske innvandrere med innvandrere i Canada, Australia og England, hvor innvandrerne får beholde sine statsborgerskap. Her kommer det frem hvor mye bedre de har det en de som imigrerer til Norge. Han bruker en del sitater fra en Paul Stephens, som har noen gode argumenter ang. saken.
Jeg syns dette er en bra atikkel og det tar opp et veldig godt tema, som for min del trenger å blir mer diskutert. Jeg har både ulike og like meninger som det Mert Akin har. Når det gjelder hovedsynspunket i artikkelen, altså det at vi nordmenn tror vi lever i et flerkulturelt samfunn når vi egentlig ikke gjør det, er jeg så å sett enig med han i. For viss vi hadde levd i et veldig flerkulturelt samfunn, hvorfor gå å banke opp nærmeste muslim når en bombe går av i vår egen hovedstad. Jeg syns vi skal gi innvandrerene en sjangse til og komme inn i det norske miljø. Nordmenn må godta at de er anderledes, har andre tradisjoner og kulturer. Men, noe jeg syns ødelegger dette litt er at de ikke tar så mye hensyn til våre tradisjoner. I fjor gikk ingen på vår ungdomskole rundt juletreet fordi innvandrerne sto imot. Det for min del blir helt feil, det er tross alt de som har kommet til oss, da må di «jaggu» meg finne seg i våre tradisjoner.
Teksten jeg skal analysere heter «Norges falske bilde av seg selv» og det er en debatt artikkel. Det er Mert Akin som har skrevet den, som er master of administrtion og en multi innvandrer. Teksten er skrevet 6. September 2011, og den er hentet fra Stavanger Aftenblad. Når denne teksten kom ut var det ikke mer en 5 uker siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya, dette kan ha noe å si for teksten siden den handler om multikulturelle Norge.
Teksten tar synspunket til en mann som har en multikulturel bakgrunn. I Stavanger er det 170 forskjellige nasjonaliteter, han mener at vi blir ikke multikulturelle ved og lese at det bor så mange mennesker med ulike nasjonaliteter i denne byen. Nordmenn blir hysteriske når de blir konfrontert med fakta og eksempler på hvordan Norge ikke er et flerkulturelt samfunn, men et samfunn hvor innvandrere kommer i andre rekke etter nordmenn. I Norge diskuteres nordmenn og innvandrere som to forskjellige grupper, hadde dette landet vært et flerkulturelt land , hadde ikke denne diskusjonen komt opp.
Hovedsynspunket i denne artikkel er at nordmenn tror de lever i et flerkulturelt samunn når de ikke gjør det. Hadde Norge vært et flerkulturelt land hadde nordmenn omtalt innvandrere som nordmenn ikke som «polakker, muslimer eller utlending» o.l. Han mener at vi ikke anser innvandrere og etnisk norske som en likestilt gruppe. Det at innvandrere som kommer til Norge har andre kulturer en oss nordmenn, kan være litt vanskelig og forstå til tider. Han mener også at innvandrere dømmes i Norge, slik som at en afrikansk kvinne er prostituert og en muslim en terrorist, altså innvandrere som kommer til Norge blir ikke behandlet rett.
Teksten har et vanlig avis/artikkel format. Den har en innledning, hoveddel og en avsluttning. I innledningen har han et sitat av førsteamanuensis Svein Tauastad fra Aftenbladet, 4 August i år. Han skriver at «Rosedemokratiet, at det norske folk nå slår ring om det åpne, flerkulturelle samfunnet, er et falsk bilde. Realiteten er at den naturlige responsen til mange nordmenn den 22. Juli var å skjelle ut og banke opp muslimar». Altså, vi vil gjerne tro vi er et flerkulturelt land, men i realiteten så er det ikke det som skjer.
Han avslutter artikkelen med og fortelle hvordan man blir et flerkulturelt samfunn etter hans mening. Også slutter han med et sprøsmål som skal få leserene til og tenke etter de har lest artikkelen.
Når det kommer til hvilke argumenter han har brukt, så har han brukt flere typer. Han bruker sammenligninger mellom andre land og Norge, det blir også brukt direkte argumenter til rasistiske holdninger som nordmenn kan ha. Han bruker mange negative ladde ord mot det norske samfunnet. Han nevner at nordmenn har den samme ideologien som tyskerene hadde under 2. Verdenskrig, som går ut på at det fins en bedre rase, med høyere stander og verdier. Han sammenligner også norske innvandrere med innvandrere i Canada, Australia og England, hvor innvandrerne får beholde sine statsborgerskap. Her kommer det frem hvor mye bedre de har det en de som imigrerer til Norge. Han bruker en del sitater fra en Paul Stephens, som har noen gode argumenter ang. saken.
Jeg syns dette er en bra atikkel og det tar opp et veldig godt tema, som for min del trenger å blir mer diskutert. Jeg har både ulike og like meninger som det Mert Akin har. Når det gjelder hovedsynspunket i artikkelen, altså det at vi nordmenn tror vi lever i et flerkulturelt samfunn når vi egentlig ikke gjør det, er jeg så å sett enig med han i. For viss vi hadde levd i et veldig flerkulturelt samfunn, hvorfor gå å banke opp nærmeste muslim når en bombe går av i vår egen hovedstad. Jeg syns vi skal gi innvandrerene en sjangse til og komme inn i det norske miljø. Nordmenn må godta at de er anderledes, har andre tradisjoner og kulturer. Men, noe jeg syns ødelegger dette litt er at de ikke tar så mye hensyn til våre tradisjoner. I fjor gikk ingen på vår ungdomskole rundt juletreet fordi innvandrerne sto imot. Det for min del blir helt feil, det er tross alt de som har kommet til oss, da må di «jaggu» meg finne seg i våre tradisjoner.
